Kunngjøring

Kjære frammøtte her på minnestedet for drapene på Hopseide.

Kong Harald sa ved minnesmerket over partisanene, i Kiberg i 1992:

 «Det kan være smertelig å se historien i nytt lys. Jeg har en spesiell følelse av dette når jeg står ved et monument over en del av vår historie som til dels har vært tiet i hjel.»

I dag står vi ved et slikt sted, det gjør vondt.

Vi har en plikt å holde i hevd minner fra krigens grusomhet i Finnmark.

Dette er historien om tap av livsgrunnlag og av enkeltmenneskers liv.

Dette er historien om gjenoppbygging og samhold, men også om svik og fortielser.

Hopseide er et sted som har brukt lang tid på kravet om anerkjennelse og heder.

Her på Hopseidet ble seks sivile, ubevæpnede fiskere torturert og skutt av tyske soldater, 6. mai 1945.  

2. verdenskrig nærmet seg slutten, i krigens 12 time utfører en tysk spesialstyrke et planlagt angrep med en dødelig utgang.

Dette skjer en uke etter at Adolf Hitler tar sitt eget liv i førerbunkeren i Berlin og Nazi-Tysklands terrorvelde var i ferd med å bli historie.

I Norge hadde folk begynt å forberede slutten på fem års krig og okkupasjon og feiring den 8.mai 1945

Deler av den tyske okkupasjonsmakten i Norge hadde imidlertid ikke lagt ned sine våpen.

Her på Hopseidet ble en derfor vitne til et av krigens mest brutale og meningsløse drap på innbyggere som stilte på vakt for fedrelandet i et kritisk øyeblikk av vår finnmarkshistorie.

De seks som ble henrettet på Hopseidet, var nemlig en del av den norske vaktstyrken på stedet.

Vi som bor her på Nordkyn har stor ærbødighet for Hopseidets historie og atter en gang er vi samlet her for å minnes:

Leonard Eriksen, 35 år

Einar Mikalsen, 47 år

Johan Mikalsen, 18 år

Harald Kristiansen, 39 år

Henry Kristiansen, 16 år

Reidar Karlsen, 17 år

Seks menn i sin beste alder som ga sine liv for vårt lands frihet og demokrati.

Etter 75 år fikk de etterlatte sin unnskyldning.

De seks drepte, var på vakt for Norge, det er anerkjent og de har fått sin rettmessige plass i historien.

Vi hedrer deres minne her i dag.

De vil aldri bli glemt av oss som lever her.

Mvh. Ordfører, Ragnhild Vassvik.